Den siste uken har vært et rent helvete i en tolv minutters tid mellom 04.00 og 05.00.
På dette tidspunktet setter jeg ut frokosten til sultne Melkøya-arbeidere. Også koker jeg egg. Og det er her helvete kommer inn. Den siste tiden har eggene vært av en svært laber kvalitet. Ja, så lav at tilogmed høner fra Polen ville skjemtes. Hver eneste gang sprekker det flere egg.
I natt sto jeg over kasserollen og fulgte med. Og ja, så lite har jeg å gjøre. Det gikk ikke 3 minutter før første egget sprakk. Og ikke lenge etter sprakk enda ett. Etter dampkok i 12 minutter var hele 7 av 29 egg sprukket. ca 25% av! Og det som er helvete med dette, det blir så mye gris, som jeg må vaske opp i.. Faens høner!
Prior, få de late hønene deres til å verpe ordentlige egg. Visst ikke sender jeg en stor Kvalsundværing med syk fetish for små høns til alle deres farmer i løpet av sommeren...
onsdag 16. mai 2007
tirsdag 15. mai 2007
KimS 10 største Liverpool øyeblikk. # 8
Mai 2006. Liverpool - West Ham. Fa-Cup finale
En merkelig fotballkamp. At det var lagenes siste kamp i fjorårets sesong var lett å se. Halvparten prøvde så godt de kunne med kramper og strekk og gud vet hva de alle slet med utover i kampen.
Liverpool var storfavoritt til denne kampen. Men som Arne Scheie sier, cup er cup. Og når påliteligheten selv, Carragher, lager selvmål midt i første omgang, da forstår vi fort at Arne kan sin fotball. West Ham pøser på, ikke mange minuttene etter går de opp til 2-0. Vi sitter og spøker med at vi tar de på straffespark og 3-3, slik som vi voldtok Milan året før. Cisse dukker opp og gir oss 2-1 til pause. Vi har trua.
Andre omgangen er ti minutter gammel da Kaptein fantastisk dunker inn utligningsmålet, 2-2! Så var ikke Adam lenge i Paradis, Reina blir lurt av et innlegg som selvfølgelig går rett i mål. Vi sørger. Resten av kampen er det lite futt i laget, spillerne daffer rundt, Gerrard orker ikke ta løp og er småskadet. Kampen er på overtid og vi har gitt opp. Ballen lempes inn i feltet av Riise, den blir headet ut av faresonen i retning Gerrard på drøye 30+ meter... PANG!!! Du syke satan! Den absolutt siste krampetrekningen. Gutten som for 5 minutt siden nesten ble erklært død. Unbefuckinglivable!
Ekstraomgangene er en eneste lang komedie, spillerne faller om som fluer med kramper. Spesielt Marlon Harewood på West Ham sliter. Etter å ha vært ute av banen til pleie skal han innpå igjen så stolt. To skritt innpå banen så snur han og hinker ut igjen... Like etter er han i feltet og får en kanonsjanse, hinkende står han og venter på ballen, han bommer. Komisk. Så komisk at Yngvar spratt opp av sofaen og sku etterligne episoden. Når Yngvar skal sparke "etter ballen" sklir han på det nyvaskede gulvet (jada neida, vi var ikke hos meg), faller ned i blant potteplanter med et brak. En fin liten pynteting faller ned på han og i gulvet og knuses.. KOMISK!!
Kampen går til straffesparkkonkurranse, og Liverpool vinner den. Så klart. Nok en minneverdig ettermiddag er unnagjort, og gutta sitter slitne igjen i sofaen og kan ikke fatte at det måtte straffer til enda en gang..
Og her ser du 3-3 målet til Kong Gerrard: http://www.youtube.com/watch?v=aWlsWbPhS3M&mode=related&search=
En merkelig fotballkamp. At det var lagenes siste kamp i fjorårets sesong var lett å se. Halvparten prøvde så godt de kunne med kramper og strekk og gud vet hva de alle slet med utover i kampen.
Liverpool var storfavoritt til denne kampen. Men som Arne Scheie sier, cup er cup. Og når påliteligheten selv, Carragher, lager selvmål midt i første omgang, da forstår vi fort at Arne kan sin fotball. West Ham pøser på, ikke mange minuttene etter går de opp til 2-0. Vi sitter og spøker med at vi tar de på straffespark og 3-3, slik som vi voldtok Milan året før. Cisse dukker opp og gir oss 2-1 til pause. Vi har trua.
Andre omgangen er ti minutter gammel da Kaptein fantastisk dunker inn utligningsmålet, 2-2! Så var ikke Adam lenge i Paradis, Reina blir lurt av et innlegg som selvfølgelig går rett i mål. Vi sørger. Resten av kampen er det lite futt i laget, spillerne daffer rundt, Gerrard orker ikke ta løp og er småskadet. Kampen er på overtid og vi har gitt opp. Ballen lempes inn i feltet av Riise, den blir headet ut av faresonen i retning Gerrard på drøye 30+ meter... PANG!!! Du syke satan! Den absolutt siste krampetrekningen. Gutten som for 5 minutt siden nesten ble erklært død. Unbefuckinglivable!
Ekstraomgangene er en eneste lang komedie, spillerne faller om som fluer med kramper. Spesielt Marlon Harewood på West Ham sliter. Etter å ha vært ute av banen til pleie skal han innpå igjen så stolt. To skritt innpå banen så snur han og hinker ut igjen... Like etter er han i feltet og får en kanonsjanse, hinkende står han og venter på ballen, han bommer. Komisk. Så komisk at Yngvar spratt opp av sofaen og sku etterligne episoden. Når Yngvar skal sparke "etter ballen" sklir han på det nyvaskede gulvet (jada neida, vi var ikke hos meg), faller ned i blant potteplanter med et brak. En fin liten pynteting faller ned på han og i gulvet og knuses.. KOMISK!!
Kampen går til straffesparkkonkurranse, og Liverpool vinner den. Så klart. Nok en minneverdig ettermiddag er unnagjort, og gutta sitter slitne igjen i sofaen og kan ikke fatte at det måtte straffer til enda en gang..
Og her ser du 3-3 målet til Kong Gerrard: http://www.youtube.com/watch?v=aWlsWbPhS3M&mode=related&search=
50 Cent Og Kim klare for Kristiansand
I går slapp Quarten en stor bombe i det urbane festivalmiljøet sør for Ytre Børselv. Etter å ha jobbet med trekkplastrene i et halvt år kunne de endelig offentliggjøre at både 50 Cent og KimSS er klare for Kristiansand og quarten denne sommeren. Snakk om å slå på stortromma. Og hva Quarten har måttet legge ut for å få disse to til Kristiansand samtidig kan vi bare spekulere i, men det har nok kostet både i dollars og iskrem.
I en kort kommentar sier KimS: -Kristopher Hæstad og Julius kan herved ta seg en kringle, og en lollipop med bringebærsmak, I sommer er det en ny sheriff i byen.
I en kort kommentar sier KimS: -Kristopher Hæstad og Julius kan herved ta seg en kringle, og en lollipop med bringebærsmak, I sommer er det en ny sheriff i byen.
mandag 14. mai 2007
KimS 10 største Liverpool øyeblikk. # 9
Mars 1997. Liverpool - Newcastle 4-3. Pr. League
Visst jeg ikke husker helt feil så hadde C+ på denne tiden akkurat fått rettighetene til Premier League. Hjemme hadde ikke vi kanalen, så jeg måtte få Eirik H. Pedersen til å ta den opp på film. Når jeg kom hjem fra trening sprang jeg ut å leverte avisa, og hentet filmen. Året før leverte de en av de beste kampene jeg noensinne har sett, så jeg følte jeg hadde noe å se frem til der jeg spurtet rundt med avisa.
Kampen så jeg i tv-stua vår, og siden Yngvar lå rett ovenfor og sov da han hadde nattevakt måtte jeg ha på høretelefoner. En forrykende førsteomgang. Liverpool gruset Newcastle på det verste. Til pause var det 3-0, og det kunne fort vært mere. Ikke en eneste målsjanse til Newcastle, og jeg satt der yr av å se på laget mitt. Fantastisk fotball!
Andre omgang starter ikke fullt så overbevisende. Liverpool slapper litt av, og ønsker ikke slite seg helt ut. Lenge står det 3-0 og kampen er i ferd med å dø helt ut. Så ut av intet, Newcastle får en gavepakke. 3-1 ca 20 min før slutt. Bare et trøstemål tenker jeg. En noe skuffende andre omgang går mot slutten og jeg er godt fornøyd med at vi fortsatt har heng på Manu. Men så... Newcastle utligner igjen. 2-3 minutt før slutt. Hva faen? Og jada.. ett minutt senere er de der igjen 3-3! Hva faen!? Rotet de nettopp bort en perfekt første omgang? Jepp, ser ikke verre ut. 2 baklengs på de siste 3 minuttene. Skandale!
Liverpool har ballen i forsvaret. Den blir spilt opp til midtbanen. Kan de få en siste sjanse før kampen blåses av spør kommentatoren? Og ja, det kan de. Ballen går ut til Bjørnebye. Han forserer nedover kanten i sin ekstreme fart (hehe), slår et meget bra innlegg. Og der dukker han opp, Fowler! Han stanger ballen i mål! Nesten 2 minutter på overtid. Jeg går i fistel der jeg hopper opp og ned og prøver å være så stille som mulig. Fantastisk!! 4-3 seier, nok en gang.
Visst jeg ikke husker helt feil så hadde C+ på denne tiden akkurat fått rettighetene til Premier League. Hjemme hadde ikke vi kanalen, så jeg måtte få Eirik H. Pedersen til å ta den opp på film. Når jeg kom hjem fra trening sprang jeg ut å leverte avisa, og hentet filmen. Året før leverte de en av de beste kampene jeg noensinne har sett, så jeg følte jeg hadde noe å se frem til der jeg spurtet rundt med avisa.
Kampen så jeg i tv-stua vår, og siden Yngvar lå rett ovenfor og sov da han hadde nattevakt måtte jeg ha på høretelefoner. En forrykende førsteomgang. Liverpool gruset Newcastle på det verste. Til pause var det 3-0, og det kunne fort vært mere. Ikke en eneste målsjanse til Newcastle, og jeg satt der yr av å se på laget mitt. Fantastisk fotball!
Andre omgang starter ikke fullt så overbevisende. Liverpool slapper litt av, og ønsker ikke slite seg helt ut. Lenge står det 3-0 og kampen er i ferd med å dø helt ut. Så ut av intet, Newcastle får en gavepakke. 3-1 ca 20 min før slutt. Bare et trøstemål tenker jeg. En noe skuffende andre omgang går mot slutten og jeg er godt fornøyd med at vi fortsatt har heng på Manu. Men så... Newcastle utligner igjen. 2-3 minutt før slutt. Hva faen? Og jada.. ett minutt senere er de der igjen 3-3! Hva faen!? Rotet de nettopp bort en perfekt første omgang? Jepp, ser ikke verre ut. 2 baklengs på de siste 3 minuttene. Skandale!
Liverpool har ballen i forsvaret. Den blir spilt opp til midtbanen. Kan de få en siste sjanse før kampen blåses av spør kommentatoren? Og ja, det kan de. Ballen går ut til Bjørnebye. Han forserer nedover kanten i sin ekstreme fart (hehe), slår et meget bra innlegg. Og der dukker han opp, Fowler! Han stanger ballen i mål! Nesten 2 minutter på overtid. Jeg går i fistel der jeg hopper opp og ned og prøver å være så stille som mulig. Fantastisk!! 4-3 seier, nok en gang.
søndag 13. mai 2007
KimS 10 største Liverpool øyeblikk. # 10
Mens vi venter på den store finalen i Champions League skal vi fremover presentere de 10 største øyeblikkene Kim har hatt med Liverpool. Ikke bare resultatene som teller, men settingen rundt det hele har også mye å si. Vi starter selvfølgelig nederst og jobber oss oppover.
I dag, nummer 10.
November 2001. Liverpool - Manchester 3-1. Pr. League
Etter en legendarisk fylletur dagen før hives det innpå vanvittige mengder med boks-Cola denne søndags formiddagen. Vi skal ha vanlig samling som vi hadde på denne tiden. Dvs meg selv, Christian, Yngvar og Jørgen. I tillegg har vi gitt en oppholdstillatelse til Fredrik og Tom Idar. Samboerne fra fjorn var uten C+ på denne tiden og hadde et sterkt ønske om å få se kampen. Ikke alle slapp inn på denne tiden, slik som det fortsatt er den dag i dag. Men pga deres søte åsyn fikk de altså møte opp på prøve.
Selve kampen husker jeg ikke så mye av. Det øyeblikket som derimot huskes kommer rett før pause. Liverpool har nettopp scoret 1-0 ved Owen og vi har enda ikke landet etter det målet da vi får frispark litt utenfor 16 meteren. Rødhårete Riise stiller seg opp. Ballen trilles i retning Riise og han banker til. Ballen raser avgårde, rett i vinkelen. Tverrligger og inn! 2-0! Fra sittende posisjon spretter jeg over nærmeste mann i sofaen og lander vakkert, og utilsiktet, med knærne på lårene til Fredrik som sitter i en prøveoppholdsstol. I samme øyeblikk planter Yngvar sin ene jublende knyttneve i ansiktet til Tom Idar...
Det hele ender til slutt med en herlig 3-1 seier over rivalene, lårhøne(r) på Fredrik og blått øye(?) på Tom. Til tross for at de fikk innvilget oppholdstillatelse grunnet deres fine oppførsel har de aldri senere spurt om vi har ledig plass på kampene våre...
Målet til Riise ser du her
http://www.youtube.com/watch?v=LhdSdGfbBow
I dag, nummer 10.
November 2001. Liverpool - Manchester 3-1. Pr. League
Etter en legendarisk fylletur dagen før hives det innpå vanvittige mengder med boks-Cola denne søndags formiddagen. Vi skal ha vanlig samling som vi hadde på denne tiden. Dvs meg selv, Christian, Yngvar og Jørgen. I tillegg har vi gitt en oppholdstillatelse til Fredrik og Tom Idar. Samboerne fra fjorn var uten C+ på denne tiden og hadde et sterkt ønske om å få se kampen. Ikke alle slapp inn på denne tiden, slik som det fortsatt er den dag i dag. Men pga deres søte åsyn fikk de altså møte opp på prøve.
Selve kampen husker jeg ikke så mye av. Det øyeblikket som derimot huskes kommer rett før pause. Liverpool har nettopp scoret 1-0 ved Owen og vi har enda ikke landet etter det målet da vi får frispark litt utenfor 16 meteren. Rødhårete Riise stiller seg opp. Ballen trilles i retning Riise og han banker til. Ballen raser avgårde, rett i vinkelen. Tverrligger og inn! 2-0! Fra sittende posisjon spretter jeg over nærmeste mann i sofaen og lander vakkert, og utilsiktet, med knærne på lårene til Fredrik som sitter i en prøveoppholdsstol. I samme øyeblikk planter Yngvar sin ene jublende knyttneve i ansiktet til Tom Idar...
Det hele ender til slutt med en herlig 3-1 seier over rivalene, lårhøne(r) på Fredrik og blått øye(?) på Tom. Til tross for at de fikk innvilget oppholdstillatelse grunnet deres fine oppførsel har de aldri senere spurt om vi har ledig plass på kampene våre...Målet til Riise ser du her
http://www.youtube.com/watch?v=LhdSdGfbBow
Abonner på:
Innlegg (Atom)
