Fredag spilte vi (HFK2) første seriekamp for sesongen. Kunne nesten ikke blitt verre motstander for en urutinert gjeng, fjorårets seriemester Porsanger skulle møtes på bortebane. Heldigvis er de noe svekket siden i fjor.
Det ble en svært så uryddig start på kampen. Ganske typisk til at det var første kampen til begge lagene i år. Ikke før etter halvtimen spilt begynner det å skje ting, og selvfølgelig er det feile veien, 1-0 til PIL etter litt klabb og babb og angrep på keeper.
Få minutter senere gåller undertegnende et mål som ga meg sår på kneet, 1-1.
Andre omgangen er faktisk ikke startet før PIL putter inn 2-1. Nok en gang et mål vi burde avverget. Det hele går mot et surt tap, og vi (danske Truls) brenner sjanser på ekte Tore Andre Flo vis. Men så.. PIL er slitne, og vi får igjen for at vi er godt trente. 2-2, flott utligning av svigerbror Runar. Rørvikveien 39 ryster Porsanger.
5 minutter før slutt skjer det noe som jeg helt sikkert vil bli beskyldt for å skrøne om når jeg sier det. men det skjedde faktisk. Jeg slår et eminent innlegg (dagens eneste fra min side) og Vegard Gamst letter 1.5cm opp fra bakken og treffer ikke ballen rent. Foreløpig alt normalt ja. Men ballen den er fortsatt over Vegard som så spretter opp og er drøye 9cm over bakken. Og denne gangen treffer han ballen, og den går i mål!! 3-2, på heading fra Vegard! PIL har ikke noe å stille opp med, de er ferdige og vi vinner mot fjorårets seriemestre fortjent. Kan bli en artig sesong dette her, bare vi ikke trur vi er noe.
En skuffende ting derimot som jeg føler jeg må påpeke.. Da jeg spilte i IIL var høydepunktet med bortekampene å dra på gatekjøkken og spise store burgere med ost og bacon. I HFK drar vi på Statoil og tar en pølse eller våt hamburger for å bli kjapt ferdig. Ikke bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar