lørdag 30. juni 2007

På felgen mot Dalen

Onsdag reiste vi nok en gang til Alta for å spille enda en kamp mot bønder. Kampen i seg selv var en våt affære, ja såpass våt at Kobe Tai ville vært stum av beundring.

Vi havnet tidlig bakpå, og skal ikke rippe for mye opp i kampen foruten å si at vi tapte ganske greit. På turen hjem satt jeg på Kim Ronny for å rekke arbeid, i hans råbarske Mitsubishi Eclipse. Da vi kom til Kvalsund kom hendelsen som egentlig bare gjenspeilet hele turen.... Vi punkterte.























Niiice!

Har mistet troen på nettpoker

Jeg sitter og spiller litt poker på FullTilt om nettene, sammen med alle stjernene. Og i det siste har det vært komplett galskap. Har sett de med minst sjanse i verden til å vinne en hand gå seirende ut. Ble bl.a i går knekt i en turnering pga at jeg to ganger fikk AA, og en gang KK. Vel, er ikke det bra tenker du. Nei faktisk ikke, alle de hendene tapte jeg så det sang. AA tapte mot KK og 99. Mens KK tapte mot AK.

Har altså sett disse tingene skje ofte i det siste så jeg bestemte meg for å telle og følge med i natt. Startet i en 10+1$ turnering. Endte tilslutt opp på ca 70plass og innkasserte 24$ (woooohoooo!). I løpet av turneringen satt jeg 7 ganger (som jeg vet om) med pockets mot en annen med pockets. 6 ganger vant den med smallest pockets. Altså, 6 ganger vinner han som må treffe ett av de to kortene som er igjen i stokken. SYKT! To ganger i løpet av 5-6 hender vinner jeg med 77 vs 88, og QQ mot AA. På river begge gangene.... Og ikke nok med det. På 18 av 38-39 som ble vist frem vant den som satt med 3 outs. F.eks AJ mot AK. Nesten 50% av gangene.. SYKT*2!

Har nå fått nok av dette for en stund, tok ut de usle dollarne jeg hadde på konto. Er ikke gøy å spille når slikt skjer så ufattelig ofte, uansett om det faktisk var i min favør denne gangen. Poker skal være poker med prosenter, ferdigheter og sannsynlighetsregning, ikke lotteri og uendelig latterlige antall med slike utfall som skal skje kanskje 1 av 15 ganger..

Og man kan jo spørre seg, er softwaren lagt opp slik for å få action og spillere ut av turneringer? *Paranoid*

fredag 29. juni 2007

Når nok er nok

Annenhver uke i drøye 9 mnd har jeg møtt opp på jobb hver eneste kveld for å gjøre jobben min på hotellet. Skal ikke skryte på meg at det bestandig har vært en sinnspsykisk overlykkelig og våken kar som har møtt opp for å jobbe om natten, men det har stort sett gått helt greit. Men nå.. Nå føler jeg det er på tide å si ifra. Å rope et stort varsku for de arbeidsforholdene jeg har.

Vanligvis har jeg møtt opp. Blitt sittende i resepsjonen i 3-4-5 minutter før jeg har sklidd inn i tv-stuen med bærbaren under armen for å se Kongen av Queens, Seinfeld og Bundy. I det siste har disse 3-5 minuttene blitt til 10-15 minutter pga gjester som av diverse årsaker har rotet seg opp til Hammerfest. Høye statoilpimper som skal kjøpe øl i eningen, folk som har kjørt 88 tusen mil for å se meridianstøtta og nordkapp-platået som er på ferie og skal mase om dritt. osv osv osv. Ting som har okkupert min tid foran tv-skjermen. Men, etter dagens opplevelse har jeg fått nok.

Etter å ha kommet på jobb og lest gjennom jobb-bloggen for å se om det har skjedd noe, går jeg på kjøkkenet og lager meg mat. steker meg en vaffel, og smører en blings med kokt egg. Idet jeg står og holder på å mekke mat på kjøkkenet kommer det inn et par. Fra Tyskland. De er drøye 30 år. Noe som får meg til å tenke hva et såpass ungt par gjør i Finnmark for å se på severdigheter, men det er da en annen sak.
Dette paret får romnøkkelen fra meg, og jeg går og smører meg ferdig på kjøkkenet. Sulten og klar for Seinfeld og Copa America på tv skimter jeg at dette paret går mot tv-stua.. Hva faen tenker de på å gjøre nå da, tenker jeg. Rommet deres er jo ikke i det området. Jeg går i resepsjonen og setter fra meg maten og aner ugler i mosen. Og joda.. Jeg går og sjekker hva som skjer. Der sitter de, i tv-stua, i sofagruppen som står foran tven. Av de tre sofagruppene i tv-stua setter de seg rett foran tven. Min tv! Og det er ikke det verste. Tv-en, den er avslått. Og de sitter der og leser hver sin forbannede bok! En bok! Hva i svarte er det som skjer?

Hva slags mennesker gjør noe sånt, når Seinfeld går på Tv3? Når jeg er på jobb! Slikt er rett og slett uholdbart. Det hele ender altså med at jeg ble sittende i resepsjonen og spise lunchen min, uten å se Seinfeld. Man kan bli rystet av mindre. Oppsigelsen ligger rett rundt hjørnet. Makan.

tirsdag 26. juni 2007

Til sengs med Mira?

Drømmen om å få Mira Craig til køys ser nå ut som en stor mulighet for selveste KimS. Dette kvinnestykket som alle menn (om vi ser bort ifra de veldig tvilsomme) skulle ønske de fikk en bit av er nå nærmere enn noen gang. Og det for en slikk og ingenting.

I sommer arrangeres det en fotballfestival i Florø hvor man nå har sjansen til å kjøpe seg plass i startoppstillinger hos legendelagene til Brann(?), England, Liverpool og Tufte(??). Auksjonene foregår nå på QXL og inntektene går til et eller annet veldedig formål. Byr man f.eks på Tuftekampen får man mulighet til å spille med Tone Damli, Henrik Elvestad, Kjersti Buaas, tuftegutta, og rosinen i pølsa er Mira Craig. Altså en enestående sjanse for å få sjarmert ms.dangerous kittycat til bingekos for litt action med 18-årsaldersgrense.

Denne sjansen lar KimS selvfølgelig ikke slippe unna, og han leder herved budrunden som avsluttes om 6 dager. KimS sier i en veldig privat pressemelding at han mener Mira er verd drøye 804,- kroner, i tillegg til kostnadene med et eventuelt hotellrom. Om hun ønsker det. Videre forteller han at han håper dette prosjektet vil gå bedre enn bli-bedre-kjent-med-Lene Marlin-innen-2005 prosjektet han innviet i 1999. Dette prosjektet ble desverre mye ødelagt av at Iselin kom inn i bildet de siste to årene da KimS hadde planlagt å sette inn sluttstøtet... Iselin kan kanskje også denne gang være en potensiell hindring, men KimS setter sin lit til at de ennå ikke har fått internett i Kristiansand der hun for tiden befinner seg. ;-)
Det er vel bare å ønske lykke til med budrunden, så løser det seg nok.

mandag 25. juni 2007

Tilbake på fotballbanen

Etter hele 5 uker på sidelinjen i 3.div pga en ganske enkelt barnslig dommerpersonlighet fra Honningsvåg var det idag klart for comeback. Suspensjonen var endelig over, solen skinte, gresset var grønt og tilskuerne strømmet til Rafsbotn stadion for å se Strømme back in action.

I det varme været og sterk vaffellukt tar Rafsbotn en ufortjent ledelse midtveis i første omgang. Undertegnede hadde til da stått på venstrekant og drukket vann og prøvd å stramme muskler til stor underholdning for de fremmøtte. Og etter all denne ståingen (og målet imot) fant KimS ut at vi skulle ikke ligge under til pause så jeg tok et løp med ballen. Passerte vel en 5-6 spillere, derav en spiller fra Rafsbotn, før jeg blir såpass sliten at jeg bare må slå en genial pasning. Heldiggrisen som fikk ballen servert på sølvfat var svigerbror Runar, alene med keeper og 1-1. YES! Resten av omgangen består av mere vanndrikking og null mål.

Som vanlig gidder ikke vi å ta ledelsen i kamper før det er helt nødvendig. Vi slipper Rafsbotn lett inn i spillet og som altaværin ger flest tar de til seg det de får tildelt uten å mukke. De går nok en gang opp i ledelsen etter noe klabb og Phil Babb.

Drøye 15 minutter før kampslutt er det en del aktivitet på benken og KimS skjønner fort at han må ta et løp i denne omgangen også så han ikke blir byttet ut. Et sugende løp tilbake i forsvar og direkte i angrep var nok til å ikke være den som ble byttet ut. Innsats blir satt pris på i HFK. Etter all denne løpingen går gardinene et øyeblikk. Mens jeg står og hiver etter pusten et eller annet sted på banen får vi straffespark, uvisst av hvilken grunn da jeg hadde mer enn nok med å prøve å leve.
Og fast straffetaker, når han ikke er suspendert, KimS! Tor Kristian er så elskverdig og henter ballen til meg mens jeg står og får hvilepulsen ned i 195 før straffen skal taes. Greier selv å legge ballen på straffemerket, og trør ca 3 skritt tilbake. Tunnelsynet kom til sin rett nå, ser kun målet og skyter.. Keeper er etter ballen men han var heldigvis såpass tung at han faller ned før ballen passerer hanskene hans og går i mål. 2-2 og nå skal vi vinne!

Og såklart. Sten Robert tar frem Benitez taktikeren i seg og flytter Tor Kristian opp på topp. Han maler forsvarerne i senk med tunge løp bare Frank Strandli kan leve opp til. Etter et genialt innlegg fra mr. Berg står Tor Hulken med ryggen til mål. Han vender opp og klinker til (med venstre?)på volley og keeper er sjanseløs. 3-2, 3 minutter før slutt!

Til tross for at dommeren legger til 5 minutter vinner vi kampen, og det var rett og slett herlig. Å vinne på en slik måte, sliten som eff, og etter å ha vært under 2 ganger i løpet av kampen gjør godt. En fin dag å spille kamp på, Sol og varme oppe i 20 grader, pluss gressbane, slike ting burde vi prøve å få til i Hammerfest også en skjelden gang. Iallefall sol og varme.