Tilbake på fotballbanen

Etter hele 5 uker på sidelinjen i 3.div pga en ganske enkelt barnslig dommerpersonlighet fra Honningsvåg var det idag klart for comeback. Suspensjonen var endelig over, solen skinte, gresset var grønt og tilskuerne strømmet til Rafsbotn stadion for å se Strømme back in action.

I det varme været og sterk vaffellukt tar Rafsbotn en ufortjent ledelse midtveis i første omgang. Undertegnede hadde til da stått på venstrekant og drukket vann og prøvd å stramme muskler til stor underholdning for de fremmøtte. Og etter all denne ståingen (og målet imot) fant KimS ut at vi skulle ikke ligge under til pause så jeg tok et løp med ballen. Passerte vel en 5-6 spillere, derav en spiller fra Rafsbotn, før jeg blir såpass sliten at jeg bare må slå en genial pasning. Heldiggrisen som fikk ballen servert på sølvfat var svigerbror Runar, alene med keeper og 1-1. YES! Resten av omgangen består av mere vanndrikking og null mål.

Som vanlig gidder ikke vi å ta ledelsen i kamper før det er helt nødvendig. Vi slipper Rafsbotn lett inn i spillet og som altaværin ger flest tar de til seg det de får tildelt uten å mukke. De går nok en gang opp i ledelsen etter noe klabb og Phil Babb.

Drøye 15 minutter før kampslutt er det en del aktivitet på benken og KimS skjønner fort at han må ta et løp i denne omgangen også så han ikke blir byttet ut. Et sugende løp tilbake i forsvar og direkte i angrep var nok til å ikke være den som ble byttet ut. Innsats blir satt pris på i HFK. Etter all denne løpingen går gardinene et øyeblikk. Mens jeg står og hiver etter pusten et eller annet sted på banen får vi straffespark, uvisst av hvilken grunn da jeg hadde mer enn nok med å prøve å leve.
Og fast straffetaker, når han ikke er suspendert, KimS! Tor Kristian er så elskverdig og henter ballen til meg mens jeg står og får hvilepulsen ned i 195 før straffen skal taes. Greier selv å legge ballen på straffemerket, og trør ca 3 skritt tilbake. Tunnelsynet kom til sin rett nå, ser kun målet og skyter.. Keeper er etter ballen men han var heldigvis såpass tung at han faller ned før ballen passerer hanskene hans og går i mål. 2-2 og nå skal vi vinne!

Og såklart. Sten Robert tar frem Benitez taktikeren i seg og flytter Tor Kristian opp på topp. Han maler forsvarerne i senk med tunge løp bare Frank Strandli kan leve opp til. Etter et genialt innlegg fra mr. Berg står Tor Hulken med ryggen til mål. Han vender opp og klinker til (med venstre?)på volley og keeper er sjanseløs. 3-2, 3 minutter før slutt!

Til tross for at dommeren legger til 5 minutter vinner vi kampen, og det var rett og slett herlig. Å vinne på en slik måte, sliten som eff, og etter å ha vært under 2 ganger i løpet av kampen gjør godt. En fin dag å spille kamp på, Sol og varme oppe i 20 grader, pluss gressbane, slike ting burde vi prøve å få til i Hammerfest også en skjelden gang. Iallefall sol og varme.